Om å finne en oase med støtte til Israel blant kristne sionister

Som direktør av Sderot Media Center, har jeg funnet ut hvor viktig det er å komme tett på når jeg snakker med studenter og andre unge publikummere idet jeg skal presentere en førstehåndsrapport om Israels standpunkt versus fortellingen fra Gaza.

Under min fjerde tur til de kristen-sionistiske samfunn i Norge, hvor jeg ble invitert av MIFF – en pro-Israel støttegruppe – deltok jeg i en mediekonferanse som fant sted i Oslo. Som innbygger av Sderot, talte jeg om hvordan det er å leve under en vedvarende trussel av raketter skutt ut fra den Hamas-styrte Gaza.
Jeg forsvarer Israels blokade av Gaza, som et lovlig og nødvendig tiltak mot et regime som har sverget å ødelegge of fjerne Israel totalt. Noe annet vil føre til en flodbølge av tunge våpen fra Iran, inklusive langdistanseraketter, inn i Gaza.

Mitt besøk kom samtidig som den siste diplomatiske krise for Israel i kjølvannet av flotiljen anført av tyrkere som forsøkte å bryte den israelske sjøblokaden med makt. Disse ga seg ut for å være samt definere seg selv som en delegasjon med menneskerettsaktivister som kom med humanitær bistand.

Jeg kan bare ikke beskrive det jeg kjente i den trøstens oase, som det var ved synet av store israelske flagg vaiende stolt over terrassene til pro-israelske kristne.

Like før, hadde jeg kjent meg temmelig isolert, jeg holdt på å drukne i et hav av hat, mens den massive og negative mediedekningen vendte seg mot Israel. Det var overskrifter som skrek «Israel massakrerer menneskerettsaktivister», men disse kristne sionister sto opp for Israel, – uten reservasjoner. Mens europeiske politikere ropte på boikott mot Israel, sto de kristen-sionistiske samfunn sammen for å kjøpe varer produsert i Israel.

På mine reiser har jeg blitt eksponert for pro-israelske samfunn.

Jeg har vokst opp i et ortodoks jødisk hjem. Det har vært litt av en erfaring å føle meg hjemme i de kristne samfunn. Imidlertid, er det bare de som forstår meg når jeg påpeker at Midtøstenkonflikten er en krig som handler om religioner. Disse samfunn kjenner helt og fullt og står sammen med det jødiske folks rett til å bo i landet Israel.

BYLINE:Nancy og Dougs vakre hjem i Lyngdal, Norge.

Når jeg står opp med Bibelen i hånden og sier: – Her i Bibelen sier Guds ord at landet Israel tilhører det israelske folk. Vi har alle rettigheter til å bo i fred og trygghet i Sderot og en hvilken som helst annen del av landet, jubler publikummet og sier «Amen» og «Halleluja».

Det var nyttårsaften 2010 da jeg først møtte den zambianske presidentkandidaten, Dr Saviour Chishimba, en from kristen og trofast sionist. Han hadde kommet til Sderot for å delta i «Fredsstevnet for Sderot» initiert av Sderot Media Center, – en ettårsmarkering for starten av den militære aksjonen i Gaza (Operation Cast Lead). Vi marsjerte i håp at det nye tiåret ville bringe med seg en stans i Qassam-rakettene som skytes fra Gaza mot de sivile i Sderot.

Dr Saviour representerte afrikanske sivile som var utsatt for terrorhandlinger utført av islamske krefter det siste tiår.

BYLINE:Saviour Chishimba på Fredsstevnet for Sderot.

Per i dag har de fleste afrikanske landene ingen diplomatiske forbindelser med Israel grunnet en ettergivende holdning når det gjelder den arabiske boikott og deres avhengighet av Gulfstatene.

Da jeg reiste til Afrika, ble jeg invitert til å tale i sikkerhetsrådet og ved to universiteter i Kenya der de fleste studenter er kristne. Jeg ble hilst varmt velkommen og kunne snakke åpent ut om livet i Sderot side om side med islamsk terror og nødvendigheten av et sikkerhetsgjerde mellom Israel og Gaza-stripen. Dette ble nevnt i sammenheng med den parallelle trusselen mot Kenya og viktigheten av et sikkerhetsgjerde mellom den muslimske Somalia og den kristne Kenya hvor om lag 5 000 muslimer daglig infiltrerer Kenya, inklusive radikale islamske element som driver med terrorangrep på kenyansk jord.

Våre veier krysset igjen sist mars ved «Jerusalem House of Prayer» (Jerusalem-bønnehuset) i Lusaka, Zambias hovedstad, hvor jeg skulle tale. Saviour sa at han planla enda et besøk til Israel og jeg inviterte ham og familien til seder-natt feiringen.

Dr Saviour tok imot innbydelsen og var faktisk sammen med min familie ved seder-natt feiringen i hjemmet til foreldrene mine i Efrat, Gush Etzion.

Saviour frydet seg i de mange ritualene han var vitne til ved vårt seder-bord. Han likte godt smaken på sin første matza og syntes godt om idéen om å drikke 4 begre med god vin! Han lyttet henført til historien om Israels utgang fra Egypt og det ble klart for oss at han var godt kjent med historien.

BYLINE:Chishimba og Bedein på en pressekonferanse i Lusaka, Zambia.

Hans avskjedsord til oss var et løfte om å fornye de diplomatiske forbindelsene med Israel når han blir valgt inn som president samt etablere den zambianske ambassaden i Jerusalem.

– Jeg planlegger å vekke det kristne flertallet i Zambia til å forstå hvor viktig det er å ha forbindelser med det jødiske folket i Israel, sa han.

– Den som velsigner det jødiske folket skal selv bli velsignet og den som forbanner det jødiske folket skal selv bli forbannet. Dere ser at alle nasjoner kommer nå mot Jerusalem og det jødiske folk, men dere har ingenting å frykte fordi det jødiske folk vil seire!

Da vi dro, var det noen ved bordet som erklærte: – Profeten Elias har kommet til oss med gode nyheter!

Etter å ha talt til mange kristen-sionistiske forsamlinger verden over, har jeg kommet til at for å påvirke verdensopinionen som står veldig mot oss, må lederne i Israel sikre seg hjelp fra våre sionistisk-kristne forbundsfeller. For å få til dette, må Israel sende ut emissærer til disse samfunn og utruste dem med det nødvendige verktøy for å forsvare og stå med Israel og verdiene landet representerer. Dette må til for å forberede dem til bli effektive i å snu verdensopinionen vekk fra de farlige jihadistene som sverger å ødelegge hele den vestlige sivilisasjon.

Noam Bedein er en fotojournalist, foredragsholder og grunnlegger av/direktør for Sderot Media Center. Han har hatt briefinger og turer for regjeringsfolk, diplomater, utenlandsk presse og studenter fra hele verden.